Verdien av verdier

I dette kapitlet drøftes visjoner kontra verdier. Hvor mye betyr visjoner for virksomheters suksess, og hvilken hensikt har verdier? Er verdier bare innholdsløse floskler, eller kan de være byggesteiner for å skape gode prestasjoner? Hva betyr lederen for at verdiene skal eies av alle i virksomheten?

Tidligere adm.dir. i Orkla, Finn Jebsen, er av den oppfatning at det er knapt noen, verken ansatte eller ledere, som får entusiasme av at selskapets eneste funksjon er å gjøre eierne rikere. - Det som motiverer, er hva som må til for å bygge verdiene. Og det man bygger må være varig, sier Jebsen. Inge Hansen i Aker uttaler i samme retning: - Vi har som oppgave å skape et langsiktig og levedyktig selskap. Selskapet skal være til for ulike interessenter: samfunnet, kunder, ansatte og aksjonærer.

En enkel forklaring av verdi er at det rett og slett er noe vi verdsetter. Verdier er altså noe som er godt og verdt å strebe etter. Verdier er opphav til væremåter, forteller om handlinger og hvordan de påvirker handlinger. En virksomhets verdier vil være med på å styre disse handlingene. Når man står overfor dilemmaer, må ledere og medarbeidere velge mellom ulike alternativer. Verdiene er grunnleggende og handler om tidsuavhengige holdninger. Leseren får i dette kapitlet innsyn i verdiene til Orkla, Tusenfryd og Lovisenberg Sykehus.

Ledere må opptre som rollemodell i forhold til de verdiene som organisasjonen forfekter. Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor forteller at han må være forutsigbar i forhold til verdier og atferd. - Hvis det blir oppfattet av medarbeidere at jeg sier en ting, men i neste omgang gjør noe helt annet, da opptrer jeg ikke i forhold til verdiene. Inge Hansen i Aker støtter dette synet: - Hvis en leder utfordrer meg i forhold til hvordan jeg selv forfekter verdiene, er sannhetens øyeblikk virkelig hvordan jeg håndterer den tilbakemeldingen. Det er min måte å reagere på som viser om jeg selv står for det jeg sier. Hvis jeg ikke håndterer dette riktig, vil det svekke hele min troverdighet som leder, sier Hansen. Eivind Reiten forteller at han jevnlig utfordrer lederne sine på verdispørsmål. - Jeg stiller spørsmål om det vi skal gjøre er i tråd med slik vi skal tenke og handle. Ved å utfordre dem rundt meg, utfordrer jeg også meg selv til å reflektere enda en gang over de beslutningene vi fatter, sier Reiten.

I kapitlet forteller Jan Vincents Johannesen om konsekvensledelse i forhold til en virksomhets verdier. Prof. theol. Jacob Jervell kommer med interessante synspunkter om etiske kjøreregler for å skape sunne virksomheter. - Å leve etter en god etikk er å få andre også til å lykkes. For det å lykkes og mislykkes vil uansett skje innen kollektivet, sier Jervell.

Virksomheters formål

Grunnleggeren av Sony, Masura Ibuka, sa i 1946 om selskapet han grunnla:

Vi skal opprette arbeidsplasser der ingeniører kan glede seg over teknologiske
Vi skal arbeide med framtidsrettede aktiviteter innen teknologi og produksjon for å gjenoppbygge landet og fremme nasjonens kultur.
Vi skal innføre moderne teknologi i allmennhetens liv.

Det er få virksomheter som har et så reflektert syn på hvorfor virksomheten virkelig er til, som. I ruinene i et utbombet land hvor det meste handlet om å skaffe nok penger fra dag til dag for å overleve, så Ibuka forbi at Sony bare skulle ha et profittmotiv.

En annen gründer, Henry Ford, ble sterkt kritisert i avisen Wall Street Journal da han i 1916 uttalte: - Jeg synes ikke vi skal ha et så veldig stort overskudd fra bilsalget vårt. Et rimelig overskudd er riktig, men ikke for mye. Jeg mener det er bedre å selge mange biler med et forholdsvis lite overskudd. Dette gir folk muligheten til å kunne kjøpe og glede seg over bilen, og det gir mange menn arbeidsplasser og gode lønninger. Det er de to målene jeg har her i livet. I perioden fra 1908 til 1916 solgte Ford 15 millioner T-Ford, og prisen ble redusert med 58 %. I samme periode økte han lønningene for sine ansatte med det dobbelte av det som var vanlig i industrien. Wall Street Journal skrev i sin kritikk av Henry Ford: - Det Ford sier er en økonomisk blunder, ja nesten mot det kriminelle, og det dummeste som noen gang er gjennomført i den industrielle verden.

Collins og Porras fant i sine undersøkelser i Buildt to Last at bedriftene der snakket mindre om maksimal avkastning som drivende kraft, sammenlignet med andre bedrifter. Likevel viste bedriftene i undersøkelsen at de over tid var veldig lønnsomme og hadde stor vekst.