Fakta om boken

Omslag

Prestasjonskultur og prestasjonsledelse

av Sigurd Vik

ISBN: 9788215009667

Pris: NOK 379,-

Utgivelsesår: 2007

<-- Tilbake til innholdsfortegnelsen...

Prestasjonsledelse

- For meg handler det om å ha en involverende lederstil, sier Marit Breivik. Det blir veldig fattigslig hvis det kun er den på sidelinjen som har en idé om hva vi skal gjøre på banen. Jeg er nødt til å bry meg om hver enkelt. Jeg får ikke den personlige forpliktelsen hvis jeg bare henvender meg til gruppen som helhet. Jeg har i dag spillere som har blikk for spillet og gode ideer. Da må jeg ta vare på engasjementet og forslagene som kommer fra spillerne. Det er jo det som er teamarbeid i virkeligheten, sammen utvikler vi et mulighetsorientert spill. Fremdeles når vi får inn nye spillere fra andre treningskulturer som er vant med å gjøre det de får beskjed om, så blir de overrasket over måten vi driver arbeidet på her, forteller Breivik.

- Jeg tror på det å være snill som leder, sier skuespiller og tidligere teatersjef på Rogaland Teater Ingjerd Egeberg. - Det er ikke det samme som å være dumsnill. Jeg skal være snill på en måte som gjør at medarbeiderne vet at jeg er til stede når de trenger meg. Jeg ser mange paralleller mellom lederrollen og foreldrerollen. Det handler om å bry seg, og det handler om å se folk. Samtidig er det viktig at jeg som leder, og som forelder, stiller krav og setter grenser.

- Jeg vet ikke om jeg er den smarteste fyren i verden, sier trener for det norske skøytelandslaget Peter Mueller. - Jeg vet jo i grunnen bare litt om skøyting. Men jeg vet det handler om å bry seg om folk. Jeg mener å ha en intuisjon i forhold til hvordan folk har det, og hva de føler på jobben. Som leder har jeg femten mennesker å bry meg om. Jeg må derfor kjenne dem individuelt. Min antakelse er at de fleste ledere tror de kjenner sine medarbeidere. Jeg tror ikke at de gjør det, rett og slett fordi at de ikke tilbringer nok tid med dem. Hvordan kan du kjenne folkene dine hvis du ikke tilbringer mye tid sammen med dem og prater med dem.

Breivk, Egeberg og Mueller forteller mer i dette kapittelet om sitt synt på involverende lederskap. Dette kapittelet om prestasjonsledelse drøfter kompleksiteten i lederrollen, og konsernsjef Eivind Reiten i Norsk Hydro forteller om sitt syn på situasjonsbestemt ledelse. Det blir videre drøftet områder som leder som rollemodell, konsekvenskultur.

Les mer

Adm.dir. i Hurtigruten Group Henrik Andenæs er tydelig på at det mangler en konsekvenskultur i Norge. - Vi bruker gjerne masse tid på medarbeidersamtaler, planer og budsjetter, men oppfølgingen skorter det på, sier han. - Det synes ikke å ha noen konsekvenser om en medarbeider ikke leverer. Konsekvenser får det kun når det er ekstreme hendelser. Vanligvis ender det bare med en ny samtale og en ny plan, og i lønnsforhandlingene lander den dårlige medarbeideren på gjennomsnittet. Dette underminerer ambisjonene om at man skal skape resultater. Man må sørge for å premiere dem som gjør det bra, men man må like mye gjøre noe med dem som ikke gjør det bra. Hvis man ser at atferdsforandring eller kompetanseheving ikke hjelper, må man ta de nødvendige tiltak med å finne en annen plass eller hjelpe folk videre til noe annet, fastslår Andenæs.

Jan Vincents Johannessen var tydelig med å signalisere en konsekvenskultur ved starten av sin direktørperiode på Radiumhospitalet. Han ga klar beskjed om at avdelingsbudsjettene var til for å holdes. Dette var ikke alltid en vanlig tenkning i sykehussektoren, heller ikke på Radiumhospitalet. Når kassen ble tom ut på høsten, var tradisjonen at ledelsen henvendte seg til Stortinget for å få mer midler. I oktober det året Jan Vincents overtok ansvaret, kom noen av avdelingssjefene og sa at de trengte mer penger. De hadde brukt opp det de var tildelt.

- Det er ikke mer penger, svarte han. Dere fikk det dere skulle ha i januar. - Jo, det var nå greit for dem, svarte legene. - Da fikk det være direktøren sitt ansvar hvis han ikke ville gå videre til myndighetene for å få mer penger. De kunne sette over alle telefonene til ham, så kunne Jan Vincents selv avvise pasienter og pårørende. - Det er helt i orden, svarte Jan Vincents. - Jeg skal be sekretæren om at alle slike telefoner kommer inn til meg. For øvrig, jeg vil gjerne ha det skriftlig at dere ønsker det slik, for gjennom dette har dere selv sagt opp jobben deres. Da smalt det i døren på kontoret hans, og legefrakkene forsvant ut. Neste år ble budsjettet holdt. Slik det ble holdt i de 23 neste årene Jan Vincents ledet Radiumhospitalet.